Mitt liv som kjæreste

Hun sitter der, foran pcen, venter på at hennes kjære skal komme inn til henne, men nei. Han sitter på rommet ved siden av, er der med en kamerat. De spiller spill, og hører på dårlig musikk. Mens hun, ja, hun kjeder seg. Og det har hun gjort de siste timene. But nobody cares.

Hva kan man forvente av en kjæreste? Kan man forvente at han skal være der hele tiden? Jeg vil si nei. Han må få lov å ha sitt eget liv. Hun også. Men hva om hun ikke har det? Hva om livet hennes tok slutt da han kom inn i det? Nå er hun ingenting uten ham, og ja, det plager henne. Selvfølgelig gjør det det. Hun vil også ha et liv. Hun vil også ha en venn som hun kan være med. Og det kan hun. Men det blir ikke det samme som før. Alt ble forandret da han entret livet hennes. Vennene sine traff hun mindre og mindre, og alt hun før levde av, tok slutt.

Er det riktig å ofre alt for den man elsker? Det er jo et valg man selv gjør, kanskje uten at en er klar over det. Du blir så betatt av den fantastiske kjæresten du har funnet, så betatt at du glemmer alt annet.

Du vil glemme.
Du vil ofre.
Du vil bare være med han.

Selvfølgelig vil du det. Du er forelsket. Du er blind. Du er dum. Hva når denne så fantastiske kjæresten blir lei av deg? Da har du ingenting igjen. For han er ditt liv. Du er avhengig.

Det er dette hun er redd for. Hun klamrer seg til ham, vil ikke gi slipp. Men det er kanskje det hun burde gjøre. For å beholde livet, er kanskje det det eneste hun kan gjøre. Og jeg støtter henne.