To cry, or not to cry

For ca en time siden skjedde det noe merkelig noe.
Jeg reiste meg helt plutselig, fikk så veldig lyst til å gå ut.
Så jeg gjorde det.
Tok på meg skoene, og dro hetten over hodet.
Jeg gikk ut.
Regnet pøset ned på meg, men det ga en fin følelse.
Det var iskaldt, og det var skikkelig vått, men det var fint.
Jeg stod borte ved noe en kanskje kan kalle for en liten klippe.
Stod på kanten, så utover myren.
Det pøste fortsatt.
Øynene mine løftet seg mot himmelen.
DER.
Det sluttet å regne. Helt plutselig.
Skyene forsvant liksom bare over meg.
Bare meter borte regnet det fortsatt, men ikke på meg.
Jeg måtte smile.

Jeg, som egentlig skulle ut for å være for meg selv, bare sitte der å gråte, ja, jeg smilte.
Og så gikk jeg inn igjen.

Og alt ble så mye bedre. =)

You should try it.
Just a little bit of walking can really lighten up a dark day...